Oljeøkonomi

Vi har tidligere gjennomgått den generelle teorien for optimal tømming av ikke-fornybare ressurser. Her skal vi se spesielt på framveksten av oljeindustrien og de forhold som gjør seg gjeldende innenfor dette området.

Historikk

Monolpolisering

Mot slutten av 1800-tallet ble det en monopolisering av oljeproduksjonen i USA (Stikkord: Standard Oil). Grunnen til denne utviklingen av fallende priser kombinert med stordriftsfordelene i oljeproduksjonen.

Anti-trust lovgivning

For å hindre monopolisering i oljesektoren benyttet USA seg av anti-trust lovgivning og gjennom den fikk man en oppsplitting av Standard Oil.

De syv søstre

Stordriftsfordelene i oljesektoren førte likevel til en konsentrering og en fikk utviklet et oligopolistisk marked. De største oljeselskapene fikk tilnavnet de syv søstre. De fire største av disse produserte omkring 1950 83% av all råolje utenfor USA og Canada. En faktor i tillegg til stordriftsfordelene som førte til denne dominansen, var konsesjonssystemet som var etablert i Midt-Østen.

På kort sikt har råoljemarkedet svært uelastisk etterspørsel (ep ligger i området -0,1 til -0,3).

Lang tidshorisont

Selskapets perspektiv er utvinning før eventuell nasjonalisering, altså et høyt avkastningskrav.

Nasjonalstatene har lengere planleggingshorisont enn de multinasjonale selskapene. Dette uttrykkes ved en lavere diskonteringsrate. Effekten av en lavere rente er

    1. Reservenes verdi øker. Dette medfører lavere produksjon.
    2. Nåverdien av nettoinntektsstrømmen fra utvinningsprosjektet øker.
    3. Marginale prosjekter blir lønnsomme.

Formueforvaltning

Hotellings regel

Hotellings regel gir optimal nettoprisbane ved gitt rentekrav (diskontering). Ifølge regelen vil en høy rente kreve raskere vekst i oljeprisen som igjen vil føre til økt utvinning.

Dette kan forklare en del av ustabiliteten vi observerer i oljemarkeder. Anta

Nye produksjonsland

De syv søsters dominerende stilling ble svekket etter 1950. Nye private oljeselskap i USA, Japan, Frankrike og Italia, startet etterhvert opp produksjon i nye land, f.eks. Nigeria og Libya.

Venezuela var først ute med konsesjonsbestemmelser med 50/50 deling av overskudd mellom produsent og land.

OPEC

Økt oljeproduksjon utover 50-tallet førte til fallende priser og etterhvert økt produksjonspress i oljeselskapene. Denne utviklingen var bakgrunnen for etableringen av OPEC (organisasjonen av oljeproduserende land) i 1960.

Innføringen av Tax Reference Price førte til at OPEC i noen grad omgikk problemene med fallende priser (og inntekter) utover 60-tallet.

Økt inflasjon i OECD-området på 70-tallet, økte OPECs problemer ytterligere. Under oljekrisen i 1973 ble prisen firedoblet i løpet av få måneder. Den faktiske reduksjonen i oljeproduksjonen var imidlertid beskjeden, bare ca. 1% fra 1973 til 1974.

Kartellproblemet

Karteller (som OPEC) dannes for at flere produsenter sammen kan utøve markedsmakt. Kartellet kan, som en monopolist, øke sin samlede profitt ved å redusere den samlede produksjon. Dette vil gjelde så lengde gevinsten ved prisøkning overstiger tapet ved redusert volum.

For den enkelte produsent er det imidlertid ikke nødvendigvis gunstig å følge kartellets bestemmelser. Dette framgår av figuren nedenunder.

Konsekvensen av denne ulikheten er

    1. Økt utvinning. Dette medfører på kort sikt en reduksjon i prisen, som gjør ulikheten enda større.
    2. Forventninger om framtidig prisøkning.

Usikkerhet

Usikkerhet knyttet til størrelsen på de tilgjengelige ressurser, gir normalt lavere utvinningstakt.

Nyvurdering av ressurssituasjonen gir gjerne prisendring. På 70-tallet økte prisen fordi reservoarene ble revurdert til å være mindre enn tidligere antatt. Usikkerhet viser seg ofte som tilfeldige svingninger i prisnivået.

Utbygging av felt

Optimalt tidspunkt for utbygging av felt beregnes ved å maksimere forventet avkastning.

En nasjon som får betydelige inntekter fra oljeutvinning (f.eks. Norge) må ta stilling til hvor stor del av inntektene som skal brukes til å øke innenlands etterspørsel.

Over tid er det vanskelig å skille mellom inntektsopptjening og inntektsanvendelse.

Faktormarkedseffekt og inntektseffekt

Faktormarkedet

Leting og utvinning av olje og gass kan ikke skje uten arbeidskraft og kapital. Disse produksjonsfaktorene må henter fra andre sektorer. Reallokeringen av produksjonsfaktorene skjer ved en prisøkning på arbeid og kapital dvs. at alternativkosten på disse faktorene stiger.

Arbeidskraftmarkedet delles ofte opp i skjermet og konkurranseutsatt sektor. En nyetablert oljesektor vil ta arbeidskraft fra både skjermet og konkurranseutsatt sekto dersom det er likevekt i arbeidsmarkedet. Oljeinntektene som tilføres økonomien vil imidlertid føre til økt etterspørsel etter varer og tjenester, og etterspørselen etter arbeidskraft i skjermet sektor vil stige. Normalt vil den nye likevekten innebære en økning i skjermert sektor og økt import av varer og tjenester.

Inntektseffekten

Anta likevekten A (figur 3) før oljesektoren ble etablert. Økningen i etterspørsel etter varer og tjenester fra skjermet sektor fører til produksjonsnivået B. Økt etterspørsel etter varer og tjenester i konkurranseutsatt sektor, og reduksjonen i produksjonen her (se ovenfor), dekkes ved import (linjestykket BC).

Figur 1. Kartellproblemet. Det skraverte arealet i høyre figur viser produsentens ekstragevinst ved å selge et mindre volum billigere enn den pris som er bestemt av kartellet.

Economic rent i produksjon av olje

Ressursrente

Ressursrenta er skyggeprisen på den knappe ressursbeholdningen.

Differensialrente

De ulike utvinningsfelt har ulike marginalkostnader, men møter den samme verdenspris. Ulikheten utgjør differensialrenta for de ulike felt.

Monopolrente

Ufullkommen konkurranse kan gi ekstra profittmarginer i produksjon og distribusjon.

Property rights

Nasjonalisering

Overføring av eierrettigheter fra produsent til land (i OPEC-området på begynnelsen av 70-tallet) motiverte OPEC-landene til å redusere produksjonen.

Figur 3. Inntektseffekten. Rød kurve angir etterspørsel etter varer og tjenester fra de to næringene, mens den grønne kurven er produksjonsmulighetskurven.

Back stop teknologi

Back stop teknologi er en betegnelse som brukes på perfekte substitutter til olje og gass. Back stop prisen er den prisen oljen kan stige mot før back stop teknologien fullt ut har erstattet olje som energikilde. Dersom kjente oljeforekomster reduseres vil prisen stige. Stiger den tilstrekkelig, kan energikilder som i dag er kostbare å utnytte, bli konkurransedyktige med olje.

Figur 2. Forholdet mellom priselastisk og prisuelastisk etterspørsel.